Richie the Cat's sykkeltur 2017: mai 2017

Klokka var kvart på 9, det var en stille morgen i Rørvik, asfalten var våt etter nattlige regnskurer, og kaldt var det fortsatt. Syklisten var uansett, etter en solid frokost og en tanke om at jammen har de gode senger på Kysthotellet, klar for pilotturens siste dag.
God vår og sommer til dere på Kysthotellet, og takk for et hyggelig bekjentskap!

Det var også den lengste etappen i dag, og i første omgang gjaldt det å gjøre unna de snaue 30 kilometerne til fergesambandet Hofles - Lund, om det i det hele tatt skulle bli mulig å få dagens plan til å gå ihop. Det var en kombinasjon av vind i ryggen, en smart tanke og en god porsjon flaks som til syvende og sist reddet ham. Tanken som kom snikende bortetter vegen, var at ferger har en tendens til å gå på "runde" klokkeslett, og klokka 10 hørtes ut som et sannsynlig tidspunkt for en fergeavgang, tenkte the Cat, som selvfølgelig, for en gangs skyld, ikke hadde sjekket rutetidene.
Dermed dro han til med en heller frisk start på dagen med håp om å nå fergeleiet før 10, og ganske riktig, da han ankom klokka 09.57, sto selveste "Olav Duun" der klar til avgang. Det var med andre ord på hengende håret, for neste gikk ikke før 11, og da hadde bussen fra endestasjonen Namdalseid, forøvrig den eneste bussen som kunne frakte ham ned til Trondheim den dagen, vært langt utenfor rekkevidde.....

Sånn kan det gå. Etter en halvtimes fergetur over fjorden, viste skiltet etter hvert 53 kilometer til Namsos. Fosnes kommune ønsket velkommen og farvel, og bød på flott kystnatur. Ingen større tettsteder i hele kommunen (drøye 600 innbyggere), men likevel turens eneste virkelige heavy stigning, en ganske lang og seig sak etter den lille bygda Salsnes.

Omsider kunne den småslitne syklist innta et utebord i Namsos, tilhørende en stengt kafé, og bla fram brødposen og termosen. Etter nærmere 9 mil var det på høy tid med litt påfyll.
Det ble samtidig konstatert at her glimret både den ene og den andre trønder-rocker med sitt fravær, verken Åge Aleksandersen, Terje Tysland eller noen fra D.D.E var å se. Ja, til og med han Chand, om du husker han, unnlot å dukke opp, så da var det bare å sale på for ikke å havne i tidsnød, det var tross alt 30 km igjen.

Fra Namsos og sørover gikk alt rimelig smooth, raskt dukket Kystriksveien (fv 17) opp på ny, og det var bare å henge seg på i retning Steinkjer. Vinden stilnet, vegen var stort sett flat og fin, og selv om trafikken tiltok, skjønte syklisten at han hadde tidsfaktoren under kontroll etter å ha passert det idylliske lille tettstedet Bangsund.

Etter 121 kilometer sykling var endelig Namdalseid i sikte, og dett var dett for denne gang.
Som vanlig er konklusjonen at det er fint å være på sykkeltur, men også veldig fint å komme fram. Og at det er lettere å ligge i sofaen og se på kartet, enn å sykle det i virkeligheten!

Ti kommuner på tre dager. Pilottur nr 1 er ferdig, helt etter planen, og delvis takket være Olav Duun (ferga altså).
Det er tid for litt restitusjon, kanskje med et aldri så lite rødvinsglass og en bit sjokolade.
Om en måned sykler Richie the Cat den siste langturen, før Nord-Norge venter.
Pilottur nr 2. Den foregår i en heeelt annen kant av landet. Såpass kan loves!