Sykkelens anatomi 1

Det er i grunnen artig med folk med såkalt spisskompetanse. Altså at de har greie på noe spesielt.

Litt mer enn de fleste andre, liksom.
Leger. "Perkutan nukleotomi".  Bilmekanikere. "Overliggende kamaksel".
Fagfolk, du vet. Et av tegnene er at de, og jeg mistenker at det er med en viss glede, bruker ord og uttrykk som de fleste uinnvidde ikke skjønner bæret av.
De som er litt over gjennomsnittlig interessert i tråsykkel, er intet unntak. Når de snakker seg imellom, kan de finne på å strø om ord som høres ut som de tilhører et eget stammespråk.
Det er en salig blanding av tommer og centimeter, og engelske og norske begreper. Sykkelspråk.

Dagens innlegg handler litt om HJUL OG DEKK.

Her om dagen overhørte jeg deler av en telefonsamtale mellom to som tydeligvis snakket om en sykkel. Så sier den ene:

-Er det clincher? Mhm. Har du 11-28 bak?
Og jeg tenkte: Hææ? Gubbevarremævæl, her trengs tolk!

Så: Et hjul kalles også, noe upresist, en felg, (for en felg er strengt tatt et hjul uten eiker, eller som det heter på engelsk: a rim. )

Sannsynligvis er hjulene, sammen med styret, den viktigste komponenten på en sykkel. Når man ikke lenger engang kan trille bortover, er jo liksom selve idéen død, eller hur?
Derfor skal man behandle hjula sine med største varsomhet..

Som alle vet, har et sykkelhjul i utgangspunktet eiker, eller som det heter på engelsk: spokes.  (Det finnes et unntak. I landeveisritt med flere etapper, har de som oftest noe de kaller tempoetapper, altså der de gjerne «bare» sykler 4-5 mil i ganske flatt terreng, og der de gjerne starter en og en. Siden de sykler alene, er det (som ofte ellers i konkurranser, høhø) om å gjøre å sykle veldig, veldig fort. Da har racersykkelen noen spesielle bøyler på styret, sånn at syklisten får en mest mulig aerodynamisk stilling, og i tillegg et platehjul som bakhjul. Hele hjulet ser ut som en stor plate. Du kan lese mer om platehjul her: http://illvit.no/teknologi/hva-er-fordelen-ved-platehjul

Den smarte lille eikenøkkelen

Men altså. Eiker. Hvor mange eiker er det på et sykkelhjul? Det finnes selvsagt ikke noe fasitsvar på, fordi det varierer med størrelsen på hjulet, og hjulets stivhet. Dessuten er det som regel flere eiker i bakhjulet enn forhjulet. Eikene kan strammes med en såkalt eikenøkkel, en rund liten metalldings med hakk rundt. Hakkene har forskjellig bredde, og kan derfor stramme eller slakke eiker av ulik tykkelse. (dvs på flere forskjellige sykler). Så putter man altså eiken inn i hakket på eikenøkkelen, helt inntil der eiken går inn i felgen, og vrir rundt. 

Eikene må i utgangspunktet være ganske stramme, og ganske likt strammet, ellers kan man få såkalt «kast» i hjulet. Det vil si at hjulet synes å slenge litt fra side til side når man ruller det. Om ikke selve felgen er skadet og blitt bulkete, kan kast som oftest fjernes, eller minimeres, ved at eikene i området der hjulet «kaster» på seg, enten strammes litt, eller løsnes litt, eller begge deler i kombinasjon.

På innsiden av felgen, rundt hele hjulet, skal det ligge et såkalt felgbånd. Det er et elastisk bånd som ligger stramt mot eikehullene, en slags tape, som er helt nødvendig for at ikke slangen skal sprekke når den pumpes opp og møter de skarpe kantene rundt hullet der eiken kommer opp i felgen.
Felgbåndet må være uskadet og ligge jevnt, og det er lett å skifte ut selv.

Hurtigkobling, eller såkalt QR.

Det er også ulike typer nav og måter å feste hjulet på rammen på, men for at dette ikke skal bli altfor langt, kan vi nøye oss med å kommentere to ting:
På racersykler navets bredde oftest 130mm, på de fleste andre sykler er det oftest 135mm.
Den vanligste måten i feste hjulet til rammen (gaffelen) på, er ved hjelp av en såkalt hurtigkobling, på engelsk kalt quick release skewer, eller bare QR.
Dette er en fjærbesatt stang som trees gjennom et hull midt i navet, og som strammes ved hjelp av en slags mutter i den ene enden, og en spak i den andre. Det holder å bare løsne opp spaken for å få tatt av hjulet.
En annen måte å feste hjulet til rammen på, og som er i ferd med å få en renessanse, er den såkalte through axle, en bolt som gir sykkelen bedre stivhet, men også fordrer at man må ta bolten helt ut gjennom navet før hjulet kan tas av. (= litt mer tungvint)

På størrelsen skal storfolk kjennes

Hvilke hjultyper og størrelser er vanligst på en sykkel? Hjulstørrelsen benevnes vanligvis i tommer, det vil si felgens diameter. En tomme er 2,54 cm, og beskrives ofte med tegnet  ‘‘.
De vanligste størrelsene er
26’’ (som var hjulstørrelsen på stort sett ALLE terrengsykler, såkalte mountainbikes (MTB) inntil for få år siden, og som bruker en dekkdiameter på 559mm),
27,5’’ (som er den nyeste standarden, og oftest står på terrengsykler. Disse bruker dekk med diameter på 584mm)
28’’ (som er vanlig på bysykler og såkalt hybridsykler, altså en sykkel som er en mellomting mellom en racersykkel og en terrengsykkel, samt på de aller fleste racersykler. På racersykler brukes forresten også ofte betegnelsen 700c, så det er ikke rart man blir forvirret.)
29’’ (som er vanlig på syklene som ser ut som de har størst hjul, sykler som gjerne bare blir kalt «twenty-niners», og oftest benyttes off-road).  Jeg sier «ser ut», for både 28’’ og 29’’ bruker egentlig lik dekkdiameter (622mm), det er egentlig ingen forskjell på 28’’ og 29’’.
Forvirring igjen, der altså.
29’’ hjul har bare dekk som vanligvis bygger litt mer ut fra felgen enn dekk til et 28’’ hjul, og har dermed en litt større totalomkrets.

Noen hjul har små hull på utsiden av navet som gjør at man kan feste en skive til hjulet med små skruer (ofte misvisende kalt bolter). En skive er selvsagt nødvendig hvis man har en sykkel med skivebremser, og en sykkel med skivebremser krever altså hjul spesielt beregnet for dette. (mer om bremser en annen gang)

Høy sigarføring, ja vel, men høyprofil?

Høyprofil-felg med hvitt nav. Tøft?

Det første har du sikkert hørt om, men når noen spør om du har høyprofil, tenker du sikkert ikke umiddelbart på hjulet på sykkelen din? Men obs, obs. Sykkelfelger har forskjellig høyde!

Begrepet høyprofil brukes som oftest om hjulene på en racersykkel, der variasjonen er størst, og indikerer som regel en høyde på 50mm eller mer. Har du for eksempel 85mm høyde, altså fra dekk-kant til eike, kjører du skikkelig høyprofil. Da er du rimelig utsatt for sidevinden, og ikke akkurat fordelaktig utstyrt i lange oppoverbakker, men til gjengjeld er du riktig så aerodynamisk på flatene, og har en «doning» som i manges øyne ser ekstra tøff ut.

The Boss and his cassette

The boss i rød ring

Uten tanke for Bruce Springsteen har bakhjulet på en sykkel to ting som et forhjul ikke har.
Først og fremst et såkalt boss (et aldeles merkelig norsk ord, på engelsk heter det freewheel.) Bosset er en slags sylinder som er festet på utsiden av navet, det kan byttes, og det har spor som gjør at man kan tre på en kassett. Riktig. De fleste bakhjul har nemlig som oftest påmontert en kassett utenpå bosset. Bosset gjør at pedalene kan holdes i ro, selv om navet roterer, og når du trår, gjør bosset at du "får feste" igjen, og kraft blir overført.
Selvsagt kan ikke alle boss «ha på seg» samme type kassett, og selvsagt kan ikke alle hjulnav ha alle boss, men da begynner det å bli sært å gå videre med forklaringen.

En kassett på en sykkel har ikke mye med en gammeldags musikk-kassett å gjøre. Kassetten kalles noe ganger en frikrans, og er snarere en klump med tannhjul i stigende størrelse som står ved siden av hverandre, det minste tannhjulet ytterst, det største tannhjulet nærmest navet. Kjedet går rundt ett av tannhjulene som utgjør kassetten, og tannhjulene har ulikt antall takker, eller tenner om man vil. Det største tannhjulet på kassetten har flest tenner, og bidrar til at det er lettere å tråkke, det minste tannhjulet har naturlig nok færrest tenner, og gjør at det er tungt å tråkke. (fint hvis man vil ha god fart på flat vei og i nedoverbakker)
Kassetten består vanligvis av 7 til 11 tannhjul, og den er med på å bestemme hvor mange gir sykkelen totalt sett har.
På sykkelspråket snakker man for eksempel gjerne om å «ha ni-delt bak», eller «ti-delt bak», som betyr at kassetten, der den står festet på bakhjulet, har 9 eller 10 tannhjul.
Det vanligste på litt dyrere og finere sykler i dag, er 10-delt og 11-delt, mens det for rimelige sykler er vanligere med færre tannhjul.

 

10-delt kassett utenpå bosset

Om bakhjulet ikke er påmontert kassett i det hele tatt, men bare har ett tannhjul som kjedet går på, sier vi gjerne at sykkelen er en singlespeed.

Tannhjulene har selvsagt forskjellig antall tenner, siden de er av forskjellig størrelse. Når noen for eksempel snakker om 11-28, 12-25 eller 11-36, er dette er uttrykk for «utvekslingen» på kassetten, det vil si noe om hvor tungt det er å tråkke rundt på det tyngste giret (som for eksempel har 11 tenner), hvor lett det er å tråkke rundt på det letteste giret (som for eksempel har 28 tenner), og hvor mange alternativer man har mellom disse ytterpunktene.
Mer om dette når vi kommer til gir og krank.

Helt på felgen

Et uttrykk som beskriver en tilstand man helst ikke vil være. Så også i sykkelverdenen.
Derfor til slutt noen ord om dekk, som bokstavelig talt avhjelper tilstanden, og som kommer i et utall av tykkelser og bredder, med og uten knaster, alt etter bruksområde. Dekk man kan brette sammen er som regel lettest, disse kalles ofte bare for folding.
De fleste dekk ledsages av en innvendig slange som pumpes med luft. Og her er «hemmeligheten»: Hjul beregnet for dekk som har slange inni seg, kalles på engelsk for clincher. Det er et ord som også er ganske vanlig i det litt mer avanserte norske sykkelspråket.
At dette i det hele tatt har et eget navn, må sees i sammenheng med at det også finnes hjul som er laget for dekk som ikke trenger, eller skal ha, slange inni seg.
Dekket limes rett og slett på felgen, og herligheten får plutselig betegnelsen tubeless. På racersykler kalles denne varianten gjerne pariser.
Dertil: Dekk beregnet for asfalt, som er påsatt en terrengsykkel, kalles ofte for slickers.
Artig, ikke sant?

Sånn. Da vet du dét. Og som Bama sier i reklamen: «Og det du vet, har du godt av.»
Eller…kanskje ikke nødvendigvis, da.