Startetappen som gikk nesten rett vest

Men bare når det gjelder himmelretningen....
For makan. Når man ønskes velkommen av verten med kaffe og kake i solveggen ved ankomst, skjønner man at man er kommet til et sted der gjestfriheten og hjertevarmen virkelig bor på ordentlig. Sånn var det å komme fram den aller første dagen på den aller første ordentlige sykkelturen, til idylliske, fredelige lille Foldereid, og stedets superkoselige gjestehus, Vårtun. Bedre start kan man ikke ønske seg.

Enn skjønt, den egentlige starten begynte strengt tatt i nattens mulm og mørke klokka 03.25 i en viss by på Nordvestlandet, og det tok faktisk over 7 timer med bil, ferge og tog før Richie the Cat kunne sette sykkelbrillene på nesen og feste blikket vestover, mot det som skulle bli nærmere 100 kilometer prikkfri Nord-Trøndersk asfalt-trilling. Da hadde han allerede rukket å se store flokker med rådyr og hjort både på vegen og på jordene omkring i grålysningen i 5-tida, fascinerede nok, men også småskummelt for en sykkelfraktende Avensis med innbilt hastverk for å rekke 07.38 toget fra Trondheim og nordover mot Bodø.

Det var som kroppen skrek "dårlig gjort" til den brutalt tidlige reveljen, selvsagt, men litt før 11 sto han imidlertid der, b-mennesket, helt etter planen på Grong stasjon, litt uti ingenmannsland, men ferdig salet på og klar for det egentlige oppdraget. Med frisk vind fra nordøst lå alt til rette for en myk og fin start, vegen gikk rett vest de første 20 kilometerene, må vite. Nå må det imidlertid raskt tilføyes at den vinden virket å komme helt fra Sibir, for med 6 grader i lufta ble det raskt slått fast at her var det bare å finne fram både buff og fleece om dette ikke i stedet skulle bli aldeles ugreit.

Fra Grong kommune, som ikke byr på en direkte liten mengde grantrær (derav navnet?), gikk ferden inn i Overhalla kommune (Bjarne Brøndbo sitt rike), før fylkesvei 17, den meritterte Kystriksveien, åpenbarte seg og tok syklisten nordover, og over i en litt mindre hyggelig sidevind.

Høylandet kommune neste. The Cat satt der og tenkte på det skotske høylandet, og bare ventet på at nu, nu kom stigningene. Men så var det altså bare høy som var cluet. Sånn som dyra spiser, altså. Kommunesenteret med samme navn lokket med Coop-butikk og mulighet for bunkring og kjøp av et Flax-lodd, det siste var ikke mer enn man kunne unne seg når man først var på tur, tenkte syklisten. Men Høylandet, som liker å kalle seg Norges revy-kommune på grunn av en viss årlig festival, var for anledningen ikke i det rause hjørnet hva tilbud om avkastning angikk.

Nordover bar det. Forbi store islagte vann som vitnet om at det verken var vinter eller vår, selv om hestehoven i veikanten gjorde sitt for å trosse det førstnevnte. Snart dreide vegen atter vestover, det var flatt og fint, og igjen ble det bra "vind i seilene". Med selskap av den lange, vakre fjordtarmen Innerfolda, var vi plutselig i Nærøy kommune, og dagens bestemmelsessted Foldereid kom raskt i sikte.
På Foldabrua var det stillasoppsetting for klargjøring av utbedringsarbeider, og da gutta oppe i stillaset kom med heiarop i det the Cat passerte, tenkte han at det i hvert fall, sånn på generelt grunnlag altså, ikke skortet på entusiame en lørdags ettermiddag på disse trakter. Så viste det seg i ettertid at gjestehusverten hadde forespeilet arbeidslaget ankomsten (lokale forhold, med andre ord), uten at det ble mindre sjarmerende av den grunn.

Nå er kvelden i ferd med å senke seg, og han Bjørnar Longård, sjefen på Foldereid Gjestehus, som tilfeldigvis også er vaktmesteren, kokken (spesielt kokken) og sikkert en hel masse andre ting, har traktert gjesten med utsøkt hjemmelaget, kortreist mat.
 Så hør alle dere syklister og andre veifarende som valfarter til Kystriksveien: Dette er en obligatorisk pitstop.

I morgen fortsetter sykkelferden, forhåpentligvis med nye drøye 100 kilometer og nye kommuner å besøke, ut i det de lokale kaller "Yttjernamdar'n", og det som omtales som Stedet for Ramsalt Kystkultur. Sees i morgen Rørvik!

Ingen vei tilbake 

Store  forhold på lille Skogmo gjestgiveri 

Litt vinter, litt vår 

Ved sørenden av det store, islagte Øyvatnet 

Omsider nådd havet og fjorden Innerfolda 

Koselige Foldereid gjestehus