Sykkelens anatomi 3

- Bruker du resin?
- Ja men jeg tror'em trenger lufting.

Wtf??

Sykkelens stammespråk fortsetter her med noen ord om BREMSER og PEDALER, to ikke uvesentlige deler av sykkelen.

Stopp en halv, sier vi av og til. Og noen ganger er det greit, eller direkte lurt faktisk, å sette på bremsene. Både på sykkeltur og ellers i livet. Men det er også greit å vite at det ikke heter stopp en halv i det hele tatt, men stopp en hal, faktisk. Uttrykket stammer nemlig fra sjømannens rike, den gang det var lurt å ha en som sjekket når riggen var trimmet stramt nok. «Slutt å hale», ville nok de gamle sjøulkene egentlig ha ropt, men så be det altså til stopp en hal...

God gammeldags trommelbrems

Nok om det. Like lite som en sykkel er en sykkel, er en brems en brems. Eller heter det en bremse?
I gamle dager var det i hvert fall bare å tvinge pedalarmene bakover, tråkke bakover altså, så var det full låsing av bakhjulet, gjerne etterfulgt av en gutteaktig sladd.
Forbremsen, en hendel på styret, var også kobla rett på navet. Det kalles gjerne en trommelbrems, eller navbrems, og det er fortsatt ikke uvanlig på barnesykler og bysykler. Det funket jo som bare det, det er en såkalt lukket løsning, rimelig vedlikeholdsfri, men langt fra vektvennlig, må vite.

Så da fant man ut at man skulle lage en slags klo, montere den i rammen, utstyre den med bremseklosser av hardgummi, og la gummien søke felgen ved behov. (dvs ved at bremsehendelen trykkes inn og bremsevaieren sørger for «trekket».)

Cantilever

Vanlig v-brems med klosser

Vi snakker felgbremser, og det finnes to hovedtyper: Den velkjente v-bremsen, og den noe eldre, men stadig brukte (særlig på cyclocross-sykler) cantilever-bremsen.

Forskjellen fremgår av bildene, og bremseklossene er ringet inn på v-bremsen.

I dag er de aller fleste terrengsykler og hybridsykler utstyrt med det som nesten er blitt det eneste saliggjørende for tiden, nemlig skivebremser. Til og med racersykler har begynt å flirte med skivebremsene, i takt med at vekta på disse bremsene har gått nedover. Bremseeffekten er selvsagt uovertruffen, men systemet krever i utgangspunktet en god del mer vedlikehold. Og nøkkelen til et lykkelig liv med skivebremsene, er millimeterpresisjon. Det skal fint lite til før bremseklossene begynner å subbe mot bremseskiva, og årsakene kan være flere. Det skal også fint lite til før bremsene begynner å «hyle» når du bruker dem. The Cat kjenner uroen stige bare han skriver om det.

Bremsekloss til skivebrems,
med belegg av resin.
Bak -og framside.

Forhjul med bremseskive og
bremsecaliper (innringet)

Skivebremsen har (som cantilever’en og v-bremsen) også bremseklosser. Nå sitter de inni noe som kalles en bremsecaliper, som er en «klump» som er festet med skruer i gaffelen (forbrems) eller rammens bakstag (bakbrems). Bremseklossenes belegg kan være laget av to forskjellige materialer, resin, som er et organisk materiale, eller metall. Bremseklossene av metall varer gjerne lenger og bremser bedre i røffe forhold med regn og, for terrengsyklistenes del, gjørme. Resin-klosser lager mindre lyd, slites fortere, men mange hevder de bremser jevnere og bedre under normale forhold. De fleste bremseskiver i dag aksepterer begge typer, så her blir det en smakssak for syklisten.

Det finnes to hovedtyper av skivebremser: mekaniske (lettere å justere og vedlikeholde), og hydrauliske (bedre bremsekraft). Sistnevnte er nok det vanligste. I hydrauliske skivebremser er systemet (fra hendel, gjennom strømpe og ned i kaliper) fylt med mineralolje). Systemet må være helt luft-tett, ellers blir bremsehendelen slappere og bremseeffekten dårlig. Vi sier da gjerne at bremsene trenger «lufting». Vedlikehold med andre ord. Og olja må da gjerne skiftes eller etterfylles. På engelsk kalles dette bleeding, det kreves en viss kompetanse og utstyr (ekspertene kjøper seg gjerne et såkalt bleeding kit), men dette er et av de få områdene the Cat har helt sperre for å begi seg inn på.   

Bremseskive med centerlock,
ofte bare kalt CL

Bremseskive med 6-bolts feste

Som nevnt i forrige innlegg er selve bremseskivene festet på hjulet (egentlig hjulnavet), og siden ting ikke alltid er hva man tror de er, kan det nevnes at en bremseskive ikke heller alltid er en bremseskive.
De kommer for eksempel i forskjellige størrelser (vanligst er 140, 160 og 180mm diameter, og ikke alle størrelser passer på alle sykler, selvsagt...) Festemåten til hjulnavet er enten 6-bolts (6 skruer) eller centerlock (én innfesting i midten). For å illustrere hvor innviklet det hele er, kan man ikke uten videre forutsette at et hjul kan påsettes begge typer bremseskiver. Man kan feste en 6-bolts skive på et centerlock-nav ved hjelp av en adapter, men man kan ikke sette en centerlock-skive på et nav beregnet for en 6-bolts skive.
Og så kan det kan være verd å legge til at bremseskiver kalles rotors på engelsk.
Puh. Da gir vi oss med alt prat om bremser.

To typer sykkelsko.
Racer-sko med stor utenpåliggende
cleat til venstre,
"vanlig" sykkelsko med liten cleat
til høyre...

For noen år siden (2013-bloggen) skrev jeg at den ene cleat’en hadde løsna og ramla av, og det var ikke alle som helt hang med. Derfor noen avsluttende ord om pedaler (og sko!).
Den litt erfarne syklist (og den som bedriver en spinning på helsestudio), er sannsynligvis vel kjent med det faktum at det går an å låse fast sykkelskoen til pedalen, ved å "klikke" den fast.
For de som har prøvd, og har økt bevisshetsnivået til å skjønne at de faktisk må huske å "klikke seg av" før sykkelen stopper og de går rett i bakken, er låsingen av skoen til pedalen en sann velsignelse.
Mange vil hevde at en sykkeltur med skoene låst fast til pedalene gir en HELT annen opplevelse, da man i tillegg til å tråkke pedalene ned, også kan trekke dem opp, og dermed får betydelig mer effekt ut av hvert tråkk.
Det finnes, i tillegg til de "vanlige" pedalene, to hovedtyper, som igjen er koblet til to hovedtyper sykkelsko. Sykkelsko for racersykler har en diger kloss skrudd fast under sålen.
    Det er dette som kalles en "cleat", og det er denne som klikkes fast i pedalen.

Produsenter som Look og Shimano har sine egne varianter, som selvsagt kun passer til deres egne pedaler, men prinsippet er ganske likt. På spinningsyker og alle andre "utesykler" enn racere, er det SPD-pedaler som gjelder (SPD står for Shimano Pedaling Dynamics). Her er cleat'en bygd inn i sålen, og skoene er dermed konstruert annerledes. (se bildet over)

Pedal til racersykkel

SPD-pedal

Dett var dett. Sjalabais til neste gang!