Timene forut har vært tilbragt stirrende tankefullt ut av et togvindu i det den frodige norske naturen utfoldet i skjønn harmoni sammen med småregnet som selvfølgelig hadde kommet på besøk. Min følgesvenn denne helgen, i hvert fall en av dem, har fått henge på en krok i godsvogna til NSB og gjort sine egne stille forberedelser, ja, sånn kan det gå når man i sitt stille sinn tillegger en sykkel menneskelige egenskaper. Det er Norges råeste Photon, kanskje den råeste hybrid'en i hele landet som har fått være med på tur. En vakker, komplett oppgradert Diamant Photon 10 som bare har fått navnet "Lillebror", for anledningen utstyrt med bagasjebrett og to sidevesker. Det er lillebroren til Kate, altså, supersykkelen som skal få være med til Nord-Norge om en måneds tid.
Kristiansand var målet for dagens transportetappe, og dessverre får man si, viste landets 5.største by seg fra en ikke fullt så smilende side. Gradestokken viste 11 grader og regntunge skyer lokket ikke akkurat med lovnad om nytelsesfulle sykkelmil langs vegen.
Derfor var det ekstra greit at selve syklingen, etter å ha salet på veskene, begrenset seg til en forsiktig liten forflytning før alvoret tar til i morgen. Etter en obligatorisk pit stop i den kjente (og for mange kjære) gågata Markens, bar det vestover. Noen krumspring ut av byen for å unngå tunnelene på E39 måtte til, det var i tillegg en mildt sagt heavy pinsetrafikk.
Søgne kommune ble avlagt et kort og konsist besøk med høytidelig fotografering ved kommuneskiltet, mens trafikken buldret forbi. De lurte nok på hva en gale syklisten drev med, bilistene, der har fiklet med oppstilt mobilkamerastativ og poserte for fotografen som ikke var til stede.
Så glimret selvsagt også Søgnekvinnen med sitt fravær, men det skulle kanskje bare mangle, hun har tross alt vært long gone lenger enn de fleste av oss. For ikke å si alle.
Her på Nodeland (ja, den lokale ekspertisen sier det heter på, ikke i) er jeg havnet midt i kommunen som produserer Sørlandschips (det glemte jeg imidlertid i farta da jeg på den lokale Coop'en gikk for Totenflak som kveldskos; helt utilgivelig selvsagt...)
Og siden du er veldig interessert i geologi, kan det også meldes at kommunen tilhører det svekonovegiske grunnfjellskjoldet og består av proterozoiske bergarter. Er du med?
Kommunen skulle egentlig hete Sogndalen, men byråkratene her var så livredde for å bli assosiert med Sogndal da kommunen ble dannet i 1964, at de like godt byttet om litt på bokstavene. Dermed ble det Songdalen.
På Nodeland er jeg naturlig nok innlosjert hos familien Arnt Nodeland (noe annet ville vært merkelig), men det er altså snakk om selve grunnleggeren av en av de 10-12 største, norske supporterklubbene for britisk fotball. Ett lag, en kjærlighet, som det heter, og da heter laget ingenting annet enn Ipswich Town.
Servicen, i denne sammenheng bedre omtalt som gjestfriheten, er sørlandsk upåklagelig, og det trakteres for øyeblikket folkelige lekkerbiskener fra grillen til tross for det hustrige været, ledsaget av dertil egnet lokalt brygg.
På bussen fra Oslo sitter i skrivende stund herr Erling, som snart skal melde sin ankomst for mange og tyve mil på sykkelen de neste to dagene. Stjernene kommer som kjent ofte sent.
Ryktene vil ha det til at vi også får lokalt følge på turen, hurra, en hare vil sikkert komme godt med når vi skal stige oppover heiene i indre Vest-Agder, og meterologene har meldt anselige mengder regn. Eller hva, Paal?
Heng med oss!
 |
| Markens i Kristiansand en fredags ettermiddag i begynnelsen av juni |
 |
| Det skal vel ikke være en "a" i det ordet???? |
 |
| Verdens navle akkurat i kveld |
 |
| Norges råeste "Lillebror" før turoppsett |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar