Trøste og bære

Ikke sånn å forstå at man er helt der, altså, men du store min:  Et Tromsø badet i sol kan få los cyclistas in spe på uteserveringen til å trå over både den ene og den andre terskelen, dagen før det braker løs.

Men først: Gardermoen i dag kl 06.45. Et stort antall mennesker er allerede ankommet lufthavnen, det råder en sommerhektisk, men kontrollert stemning, etter gårsdagens komplette bagasjekaos og medfølgende amperhet. Skrekkslagne leste vi om det i VG.
Men i morges var det heldigvis atter en viss "ordning och reda" i systemene på OSL, og våre sykkelkofferter, med hver sin dyrebare skatt, kan finne veien bortetter fungerende bånd, etter en munter innsjekking på SAS' avdeling for spesialbagasje. Nye eventyr venter på våre følgesvenner inni der, når de skal settes sammen igjen og trilles over "arktisk" asfalt langt mot nord.

Destinasjon Romsa, for like godt å si det på samisk. Richie the Cat og hans følgesvenn Erling kan etter ankomst Ishavsbyen konstatere at alt er vel med mann og sykkel. Sykkelkoffertene er tømt og overlatt til en sedvanlig ypperlig handling (engelsk, ja) av Widerøe, som sender dem lykkelig videre på ferden - endelig bestemmelsessted: Alta lufthavn.

Men altså: Tromsø. Da en viss kong Håkon IV i det Herrens år 1252 fikk oppført en kirke her (den er borte for lengst), var det for å markere den nordligste utpost mot "hedningene". Ikke vet jeg hvem som til slutt fikk overtaket, men over 500 år senere, på slutten av 1700-tallet, bodde det fortsatt bare 80 mennesker i Tromsø.
I dag, etter ytterligere drøyt 200 år, befinner vi oss plutselig i den mest folkerike kommunen i hele Nord-Norge, med nesten 75.000 innbyggere. Og  Arktisk Råd og Norsk Polarinstitutt.
Akk, ja. The times they are a' changing, som syklisten sa. Eller var det noen andre som sa det?

Noe av det morsomste med Tromsø, er jo at selveste Paven har vært her. Det er helt sant, det skjedde i 1989. Men ikke bare han, Nelson Mandela og herr og fru Clinton har også vært innom. Og Bjørnstjerne Bjørnson da, som etter å ha avlagt byen et besøk, etter sigende rapporterte følgende hjem til kona: "Her er kun champagne og spetakkel"!
Nu vel, sier nå the Cat.

Vi er blitt ønsket hjertelig velkommen, og er vel installert uten noe som helst spetakkel, på Comfort Xpress Hotel, midt i hjertet av sentrum. Et særdeles klokt sted å bo her i byen, synes vi faktisk også, etter å ha drevet god research på forhånd etter det optimale skjæringspunktet mellom pris og kvalitet. Comfort Xpress Hotel er rett og slett... i mangel av et bedre ord inntil videre: rocka. I ordets mest positive betydning.

Vi har altså sittet ute og nytt sola fra oven, og fra orkesterplass mot Tromsøysundet beskuet Ishavskatedralen, som egentlig heter noe så enkelt som Tromsdalen kirke. Vi later som vi har sett nordgående Hurtigrute drive forbi. Richard With, så nært min navnebror som det over hodet går an; Hurtigrutens grunnlegger, sønn av byen.
Vi har ruslet rundt og blant annet hvilt øynene på Tromsø domkirke, landets eneste domkirke i tre.
Vi har tyllet i oss akkurat nok lokalt øl på koselige plasser som Skirri, Skarven. Cafe Sånn og Tromsø Jernbanestasjon til at vi skal greie 8 mil på sykkelsetet i morgen. (det siste er en pub, ja, jernbanen går fortsatt ikke til Tromsø😉)

Vi har møtt vårt sykkelalibi i NordNorsk Reiseliv AS, Knut Hansvold, for en hyggelig pep talk i sola. Vi har nytt middagen sammen med Finlands store sønn Otto Fredrikson, forøvrig en kompis av Erling.
Og underveis har vi selvsagt også fablet oss gjennom bakgrunnen for dette kallenavnet på byen: "Nordens Paris". Så er svaret bare dette, fikk vi høre: Da uttrykket sannsynligvis oppstod på 1840-tallet, var Paris verdens navle, og tromsøværingene var gjennom de foregående tiårenes kraftige oppsving blitt så mondéne, at byens kvinner ikledde seg så elegante mote-gevanter at de lignet "ekte parisiske sypiger".

Nok om alt. I morgen er vi klare til start, på alvor liksom. Vi skal til Karlsøy. Richie the Cat sin kommune nr 200. Glemt er de siste dagers 10 grader og regn her oppe. I dag har det jammen vært over 20 grader og sol. Og varmere skal det bli i morra.
-Useriøs tur, altså. Bare drekking!
Sier min sykkelkompis Erling med glimt i øyet.
Mon tro hva morgendagen vil bringe.

Tromsø. Før sykkelbuksa kommer på.

Velkomst på Comfort Xpress Hotel. Rocka.