Richie the Cat's sykkeltur 2017: Tørrskodd i land

Bokstavelig talt. Så får det bare være at språkdrakten er en smule maritim innledningsvis her i indre Agder. Mer om det straks.

Vi er vel framme ved idylliske Krågeland etter dagens ...nu vel, enkelte vil kanskje si monsteretappe. Mer om det også straks.

Oppladningen for Richie selv har vært helt super takket være det fantastiske vertskapet nede i Nodelandsveien på Nodeland.
Tusen takk og god sommer Heidi, Arnt, Herman og Magnus!
Den som imidlertid ikke fikk en optimal inngang til sykkelturen, er min sykkelkompis Erling. Det kan han delvis takke sine, for anledningen får man vel legge til, ikke helt eminente kartleseregenskaper og sin noe haltende stedsans for. I går kveld skulle han ankomme såkalt etteranmeldt, men 1800 meter fra huset fikk han for seg at han var på feil sted, og snudde like godt og syklet motsatt vei. Klokka halv ett på natta, lenge etter at det var blitt stupmørkt, fant han det endelig opportunt å banke forsiktig på vinduet utenfor sitt bestemmelsessted, etter en salig rundtur med tomt mobilbatteri i periferien.
Ja, den Erling.

Morgenen opprant like fullt, og på Coop'en på Nodeland hektet tredjemann, den lokale mandalitten Paal, seg på. Han hadde også hektet på en sykkelvogn, også kalt tilhenger, men av The Cat konsekvent omtalt i noe mer nedsettende ordelag som en tralle. Vel hadde han fått pakket med seg alt det nødvendige nedi der, men den veide sikkert mer enn veskene våre til sammen. Og det fikk han selvfølgelig igjen for. Uten at det ligger noe positivt i det.

Som forventet regnet det lett, men stemningen var likevel god da vi bega oss nordover og "inland", det var tross alt nærmest vindstille.

Første stopp var kommunegrensa helt nord i Vennesla, og da vi påkalte kommunens stoltheter Jorun Stiansen (Idol-vinneren, om du husker) for en oppbyggende trall, og Kristen Gislefoss for å gjøre noe med været, var det i hvert fall som om sistnevnte på forunderlig vis lot til å respondere.
I det vi skulle til å innta dagens lønsj utenfor Jokerbutikken på det lille tettstedet Bjelland, sluttet det merkelig nok å regne. Asfalten tørket opp, vi kunne skifte til mer hensiktsmessige gavanter, og så ikke mer til regnet siden. Tørrskodd i land, altså.

Opp gjennom Marnardal kommune bar det. Gentlemanstyven Ole Høiland sin hjemmebane, må vite. En escape artist som i sin tid hadde en viss sympati her nede i Agder, en slags lokal Robin Hood som riktignok, etter utallige fengslinger og rømninger, hang seg på cella på Akershus festning.

Audnedal kommune neste. I 2011 kåret til Norges beste kommune å bo i. Jomfruelig og landlig tvers igjennom. Kan det ha sammenheng med at det er den siste kommunen i landet det ble tillatt å kjøpe alkohol? Det skjedde så sent som i 2002.

Etter en svipptur innom Åseral kommune, som kan skilte med landets sydligste villreinstamme og et stor innsjø som heter Øre, gikk ferden videre inn i Hægebostad kommune, med sine 1600 innbyggere og hele 800 hytter. Da begynte det for enkelte å bli litt ugreit. Etter at the Cat godmodig var blitt mobbet for utsagnet "det er ikke veldig kupert", så var det akkurat det det ble. Plutselig stod det klart for oss av vi drev og syklet øst-vest gjennom dalføre etter dalføre, bare at de samme dalførene gikk nord-sør. Det ble etter hvert et anselig antall høydemetere, så mange at den ene delen av følget til slutt syklet rett i veggen, og den andre syklet ned i den mørke kjelleren. Vi glemmer for eksempel ikke med det første den kjempeslemme bakken etter det lille tettstedet med det talende navnet: Haddeland.
For øvrig har the Cat fått streng beskjed om ikke å gå nærmere i detalj om hverken vegger eller kjellere, men følget var såpass rause at han med to mil igjen fikk beskjed om å bare kjøre. "Det er det beste for alle parter", lød omkvedet, og det føltes et øyeblikk som vi var midt i en skilsmisseforhandling.

Som det nå enn var, ankom jeg det flotte anlegget Krågeland i ensom majestet, vel vitende om at de andre snart også ville være på plass, i alle fall innen solen gikk ned....

Her er vi blitt tatt strålende imot av han Jostein som driver stedet, med rom, dusj og deilig middag. Krågeland er en koselig stamkro for hyttefolket i området, men også et feriesenter med rom, hytter, lekeplass for unga, og flotte fiskemuligheter i umiddelbar nærhet. Dette er virkelig et trygt sted litt utenfor allfarvei som gir de beste muligheter for ro og fred, og å lade batteriene.

114 tøffe kilometer er dagens fasit. Nå er vi i ferd med å runde av kvelden med Champions League-finalen og noe godt i glasset. Så får vi håpe vi er restituerte nok til å nyte 140 nye kilometer og 6 nye kommuner i morgen. Mot kysten.

Sjalabais og Forza Juve!