Richie the Cat's sykkeltur 2017: ....and then they were three

Dagens overskrift er hentet fra en plate med det gamle megabandet Genesis (Phil Collins husker du kanskje), som ga ut et praktverk etter at både det ene og det andre band-medlemmet hadde stått av. For Richie the Cat's del var det omvendt, for omtrent idet formiddag ble til ettermiddag stod en forventingsfull Øyvind på lille Sørkjosen lufthavn og tok imot duoen som ankom møtestedet fra Skjervøy, helt etter skjema.
Etter at Jack var skrudd sammen til den sykkelen han nå en gang er, fikk Øyvind smake på 58 av dagens 103 kilometer lange, relativt tøffe etappe.

Vi vil takke Marianne og alle andre på koselige Hotell Maritim på Skjervøy for strålende forpleining og for at vi fikk anledning til å lade batteriene i flotte omgivelser. Fortsatt god sommer til dere, vi kommer gjerne tilbake til Skjervøy en annen gang, og da er det ikke noe tvil om hvor man burde bo.

Og hva oppladde batterier angår, var det absolutt på sin plass, for da vi våknet i 7.30-tiden, viste gradestokken hele 5 grader på selveste amerikanske nasjonaldagen. Ute regnet det, akkurat som herr Erling hadde forespeilet. Vi måtte like fullt hive oss rundt og sale på, Øyvind og Jack ventet på Sørkjosen, begge flybåren fra Oslo, så det var bare å ikle seg alt av superundertøy og regntøy og trille av sted. Hva er vel bedre enn dette, tenkte The Cat etter 100 meter, vel vitende om at han bedrev suggesjon som hadde vært en hypnotisør verdig. Det var liksom Mann mot Natur et øyeblikk der, og vi savnet Bear Grylls og mors kjøttkaker og en palmestrand på en Stillehavsøy, men søren heller, vi var langt oppe i Nord-Troms og ingen av delene var i nærheten.

Skjervøy er dessuten formet slik, at man omtrent må helt opp på øyas høyeste punkt for å komme til og fra kommunesenteret med samme navn, så da var det bare å trekke pusten dypt og ta det rolig fra start.

Før vi ankom den skumle Maursundtunnelen (se gårdagens blogg), fikk vi et ugreit stykke på gjørmete grusvei utenom en annen tunnel, og da vi endelig var oppe av dypet, så både vi og syklene ut som vi hadde deltatt i i en eller annen trailkonkurranse. Med andre ord ikke akkurat rene og nyvasket.

Til alt overmål sluttet det imidlertid å regne, temperaturen steg noen grader, vinden skrudde seg omtrent helt av, og værgudene smite til oss resten av dagen, selv uten tilbud om sol.
Første skikkelige stigningen fikk vi rett etter å ha koblet oss på E6 igjen, og den bakken lå ikke akkurat inne på kartet i hodet, for å si det sånn. Over toppen kom vi oss uansett, og etter å ha plukket opp Øyvind, ble det en lang og lat lunsj i Storslett, Nordreisa kommunes mest urbane alibi. Koselig plass, Storslett, der elva Reisa renner ut i havet.

De neste tre mila gikk unna som en drøm, og det var godt å være tre om å ligge i bukken, før turens kanskje største kraftprøve ventet: Kvænangsfjellet.
Ikke verdens høyeste fjell kanskje, men nok til å få bom og lysende veiskilt med "Kvænangsfjellet åpen" og blinkende lys og greier.
Det ble 400 høydemeter på et par kilometer, heftig nok for de aller fleste med tung sykkel og 8 mil i beina. På toppen ble vi møtt av 3 graders varme, snø i veikanten og kommuneskiltet til Kvænangen kommune.

Utforbakkene var til gjengjeld euforiske, og Kate registrerte hastighet helt oppe i 67 km i timen.

Før vi visste ordet av det, var vi plutselig framme for dagen. På superidylliske Sekkemo camping ventet ho Kjersti på oss med tilbud om varm dusj og innkvartering i standsmessig hytte, med fantastisk utsikt over fjorden og Sekkemobukta, og med snødekte fjell i bakgrunnen.

Det er rett og slett en magisk vakker kveld i Kvænangen, og selv om Syden-temperaturen har uteblitt, er det vindstille og nærmest myggfritt.

Mine sykkelvenner har disket opp med ekte Trøndersodd på boks, et hellig måltid minst EN gang når man er på langtur, like uunnværlig som brødskive med majones og vossafår.

I morgen sykler vi etter planen inn i Finnmark fylke og Loppa kommune, før turen går mot nok et høydepunkt: To dager på selveste Sørøya.

Og du. Ying og Yang er med. Takk for at du følger meg på tur.