lørdag 8. juli 2017

Snipp, snapp, snute

Eventyret ute. Som det heter i eventyret. Der ender det jo alltid godt. Og med Richie the Cat sitt sykkeleventyr i Nord-Troms og Vest-Finnmark i 2017, kan man heldigvis, med rette, si det samme.
Noen ganger er man bare glad for at ting kommer til sin ende. Andre ganger er slutten bare trist, som når man vet at den kommer, men helst vil lukke øynene for den. Ja, sånne tanker satt jeg med i hodet da vi syklet siste etappe i dag, og før jeg blir for sentimental: I morgen kommer, som sedvanlig, en epilog, et etterord, en oppsummering av turen, og den kan nok bli fylt av både refleksjoner, tanker og følelser.

Men altså, tilbake til i dag. Vi er strålende ankommet Thon Hotel Alta etter 86,5 kilometer sykling, og der er vi som håpet blitt tatt imot på aller beste vis. Vi har til og med flott utsikt til den spektakulære Nordlyskatedralen.
Finnmarks største by skal berusles, for å bruke et ord som ikke finnes, og vi skal kose oss her gjennom lørdagskvelden.

Skaidi Hotel i Skaidi styrer ho Birgit, og takket være henne har vi fått en solid oppladning til siste etappe, tusen takk for all snarrådighet og gjestfrihet, og ikke minst god mat. Oppholdet på motellet har gitt enkelte, som nok var mer slitne enn andre, en anledning til et tosifret antall timer med søvn, og i dag har solen atter smilt. Bokstavelig talt. Fortsatt god sommer til dere på Skaidi Hotel!

Det var velsignet å våkne i morges og se at himmelen var blå, og at gradestokken hadde pekt oppover. Og da lar vi skadefro ligge, i den forstand at det i følge VG Nett var meldt "store mengder nedbør over Østlandet" i løpet av helgen.
Vi hadde en utfordring foran oss, i hvert fall på papiret. Vi skulle nemlig over Sennalandet, ifølge Store norske leksikon omtalt som "en øde fjellstrekning mellom Kvalsund og Alta".
Vi ble advart av et digert, oransje skilt da stigningen begynte, sånn med veibom og blinkende lys just in case, og advarsel på engelsk: Beware of reindeer.

Så skulle det bli i stedet bli en magisk sykkelopplevelse på E6 over vidda, med mjuke, slake stigninger, fønvind i hjelmen, blå, blå himmel over oss, og lange rette strekninger.
Endelig kunne vi legge bort superundertøy og tjukke jakker, det var tid for korte gevanter, det var Finnmarks-sommer plutselig, på toppen av alt: Helt mygg -og kleggfritt. Da er det ikke rart at vi greide hele 67 kilometer før vi omsider fikk tatt en lunsjrast.
Det skal riktignok sies at enkelte i ettertid synes det "periodevis var litt for høyt tempo", men hele laget kom uansett, som seg hør og bør, samlet til mål i Alta. Og da gjør det ingen verdens ting at det utover ettermiddagen har skyet til litt.

Det er ikke så mye mer å si i skrivende stund, bildene fra i dag taler forhåpentligvis for seg.
Livet er en landevei.
Nå skal vi samle tankene, og inntrykkene gjennom uka som ligger bak oss, som for to av oss har betydd nærmere 70 mil på sykkelsetet.
Tiden er inne for å trykke på livets gyldne pauseknapp, som Frydelund så lyrisk uttrykker det på ølboksene.

Takk for at du leser, håper du er tilbake i morgen kveld😊

Klar for siste dyst.

Langs Repparfjordelva på vei opp Sennalandet.

....og med nærhet til naturen

Liten stopp for bare å nyte.

Verdens beste Biker Team i fri dressur i norsk viddelandskap.

Sommer i Norge. Nemlig. Øyvind langt der fremme.

Brua over Altaelva. Snart framme!

Alta panorama.

Dagens beste room with a view. Dette er Nordlyskatedralen.

2 kommentarer:

  1. Hei gamle venn, kommentarene fra min side har glimret med sitt fravær - men har klabert fulgt turen likevel. Og for en bikertrip det må ha vært, skildret i The Cats' etterhvert velkjente penn. Har følt på beskrivelsen av fryd; natur, kameratskap, stedsskildringer, folk, vær, melkesyre (inkludert en dæsj, men like forbanna obligatorisk fortvilelse) og med bred penn - ymse sinnstilstander. Hvor sistnevnte faktor havner hinsides på plussiden takket være alt det foregående. It's been a treat :)

    Hils sykkelkompisene, god tur hjemover, fortsatt tipp-topp sommer og tommel opp for oppteaming over en bayer, skrøner og oppsummering av lordens forhåpentligvis ikke alt for mange tippeligamål.

    Beste hilsen
    Wuls

    SvarSlett
  2. Whoo-ha! Takk for en superhyggelig hilsen og lyriske vendinger!
    (Har forøvrig fått mange hilsener fra alle andre steder enn her, så veldig hyggelig)

    Richie the Cat's sykkeltur har virkelig savnet deg siden sykkelåret 2014; alle som har lest bloggen for det året, vet hva Wuls står for.

    Håper Wuls, aka 16:40, vurderer seg selv seriøst for rollen som The Comeback Kid i 2018 :-)

    RtC

    SvarSlett