Richie the Cat's sykkeltur 2017: Fra kald til varm på et øyebllikk

Nå er vi jammen meg ankommet et eksotisk sted hvis man først skal være sykkelblogger i eget land. Sørøya, Norges fjerde største øy, og ikke langt sør i det hele tatt. Tvert i mot faktisk, etter de flestes oppfatning.
Etter et skvulpende havstykke med ferge i en time og 25 minutter fra Øksfjord kunne vi
sette bena (og hjula) i Hasvik kommune, som blant annet kan tilby det som kanskje er Norges råeste havfiske. Mer om det senere.

Ytterligere snaue 80 kilometer sykling er gjennomført, og det har vært kaldt.
Øksfjord kunne for eksempel, ifølge Google, skilte med 3 grader. På toppen fikk vi en litt vel frisk nordavind i fleisen de siste mila utover langs Øksfjorden, akkompagnert av periodevis surt regn.
Men vi klager aldeles ikke, vi befinner oss tross alt oppe i Vest-Finnmark. It comes with the territory, som det heter.

Tusen takk til Kjersti på Sekkemo camping for et trivelig opphold i ei intim lita hytte. Vi kosa oss bra hos dere, og anbefaler alle veifarende å ta ei natt eller flere på denne plassen med den fantastiske utsikten. God sommer videre!

Vi skjønte allerede før vi trillet igang klokka 0859 i morges at det var lurt å ta på seg det som var av varme klær, for vinden var plutselig betydelig mer til stede. Men det som er lurt i øyeblikket, er ikke alltid lurt er kvarter senere, for vi kjørte ganske umiddelbart inn i ei rimelig heavy stigning mellom de små tettstedene Badderen og Burfjord. Den varte og den rakk, den bakken, og plutselig var vi mer varme enn godt var.

I Burfjord måtte vi ha en pitstop og lette en smule på gevantene, mens vi speidet i alle himmelretninger etter stedets definitivt største kjendis, Carina Olset. Men Burfjords store datter var ingen steds å se.

Nøyaktig klokka 11 syklet vi inn i Finnmark fylke, for anledningen representert ved Alta kommune. Men Alta kommer vi tilbake til senere.
Etter hvert kunne vi forlate E6 og sette kursen rett nord, mot Øksfjord. Vi visste at det kom en tøff stigning til, etter å ha konferert nettet og beretninger fra de som hadde syklet veien før oss. Den kom, ganske riktig, etter det lille stedet med det talende navnet Tappeluft.
Men i ærlighetens navn må The Cat melde at den bakken i det store og hele var en skuffelse.
Om det skyldtes inntaket av en gel og en banan før kraftprøven tok til, eller den korte stoppen oppi lia for å konsultere et tosifret antall reinsdyr som beitet rett inntil veien, skal være usagt. Faktum er i alle fall at best som vi virkelig var kommet inn i en jevn bakkerytme, var bakken over, etter 3 små kilometer.

I det vi gikk i land i Hasvik på Sørøya, merket vi noe rart alle tre. Det var noe spesielt her, noe merkelig tiltalende vi ikke greide å sette fingeren på. Vi ble bare umiddelbart betatt, uten at vi trengte å si så mye til hverandre.
Og verre skulle det bli. For ikke å si bedre.
Richie the Cat tok av sykkelhjelmen og forsvant inn døra på Hasvik hotel, forøvrig fullbooket for anledningen, og det første han ble møtt av, var et brett med edle dråper i glass med høy stett, type apertiff. Sammen med et varmt velkommen. I lobbyen var det dessuten fullt av folk.
Lettere forvirret og med et millisekunds bekymring over at kjendisstatusen var kommet helt ut av kontroll, ble han imidlertid fort gjort smilende oppmerksom av hotellets eier, ho Mona, på at det var et lite miniloppemarked på gang, i anledning hotellets 40-årsjubileum.
Det fikk ikke hjelpe. The Cat var solgt. Noen steder er det bare godt å komme. Du merker det med en gang, og det skjer ikke ofte. Hasvik hotel er et slikt sted. Vi gikk fra kald til varm på et øyeblikk.
Det er så tydelig at Mona og Ahmad og Charlotte og de andre som jobber med turisme knyttet til hotellet, er stolte av den vakre øya si. De snakker varmt om øya, og vil gjerne fremme sykkelturismen her. Og da gjør det ikke noe om det er litt småkaldt ute. Vi gleder oss til å prøve i morgen, og få se at de har rett, og vi er i tillegg blitt "lovet" en regnfri dag.
I anledning morgendagen nøyer vi oss med en 36 kilometers tempoetappe ut til øyas ytterste utpost, bittelille Sørvær.

Etter snart 50 mil på ikke altfor mange dager, og en litt variabel søvnkvalitet, skal det ikke legges skjul på at det begynner kjennes litt på kroppen.
- I dag må det bli enten full fest eller rett i seng, sa Erling da han sank ned i skinnstolen på ferga, særdeles sliten til ham å være.
Med tanke på at Hasvik kanskje ikke direkte er verdens navle hva uteliv en onsdags kveld angår, tenkte the Cat i sitt stille sinn at det selvsagt var en ørliten fare for at det kan gå mot det sistnevnte.

Men det var før han kom "hjem" til Hasvik hotel for dagen. Varm på et øyeblikk, altså. Både i kropp og sjel. Her skal vi nok kose oss litt med både fast og flytende føde, og hvem vet, kanskje vanker det en og annen røverhistorie om det eventyrlig havfisket her oppe, fra gjengen i Big Fish Adventure, som er hotellets datterselskap.

Bli med oss!