Richie the Cat's sykkeltur 2017: Dit veien stopper

Ok, jeg trekker tilbake det med tempoetappe.
Det har blitt 36 kilometer på sykkelsetet, ja så menn, men veien langs sjøen på Sørøya er såpass kupert at selv de ivrigste treningsfantastene vil finne rikelig anledning til å legge inn noen heftige intervall-drag.

Men først noen ord om kvelden i går.
Som antydet ble det noen strålende samtaler om både jakt og fiske. Sønnen "i huset", han Bilal, ekte sørøyværing, er 18 år og allerede dreven hva både jakt og fiske angår, og han kunne levende berette om spektakulære opplevelser både fra fiskefeltene utenfor øya og savannen i Sør-Afrika.
Pappa Ahmad, vår hjelpsomme vert med røtter fra Libanon, og som har vært her i 20 år, var ditto entusiastisk.
- Se her, sier han og viser Sørøya på Norgeskart på et nettbrett. -Det er ingenting her....sier han...og peker ut i havet.
- Ja,ja,ja, sier Øyvind oppglødd.

- Bjørnøya neste, liksom!

Gjett om noen allerede vet at de skal tilbake. Øyvind har allerede halvveis lagt opp ei vandrerute over øya, etter utmerket guiding fra vertskapet.

Med deres eventselskap Big Fish Adventure kan man i tillegg til å bo på fullservice-hotellet, velge innkvartering i romslige sommerhus, noen med privat flytebrygge, eller leilighet med vakker havutsikt.

Tusen takk for et fantastisk, om enn alt for kort, opphold hos dere, og riktig god sommer videre.

Til syklingen: - Det er grønt og frodig her, hadde vår vertinne Mona sagt. - Vi har Golfstrømmen rett utafor døra.

Det hadde hun jammen rett i. Det er noe Færøysk over Sørøya. I lett duskregn som ga seg underveis, fikk vi privilegiet å sykle den spektakulære veien til veiens ende, til idylliske lille Sørvær. Med utsikt til stupbratte klipper og havørn og ærfugl og tjeld og hekkende måkekolonier, og med hele 9 passerende biler på 36 kilometer, er det bare å slå fast at det å sykle her, har vært en stor opplevelse.

I Sørvær er vi blitt tatt godt imot av han Cato fra Sørøya Havfiske Cruise, som har innlosjert følget i et eget, digert hus med alle bekvemmeligheter.

Cato er i tillegg skipper'n på båten som snart skal ta oss med ut på havet for å teste teorien om Norges beste havfiske. Det er nesten vindstille, og jammen har ikke sola også tittet frem. Det er fare for at det kan bli en minnerik opplevelse.

- Håper på ny rekord sier Erling. - Den største jeg har fått er 3,7.
- De hiver vi ut igjen, sier Cato.
The Cat, ikke helt utlært når det gjelder havfiske på disse trakter, var et øyeblikk der litt usikker på om Cato tøyset eller ikke.

Øyvind har i kveld lovet å kokkelere nyfisket....fisk.
-Du får to retter! skynder Erling seg å legge til, vel vitende om at vi ikke vet hva vi får...

Vi skal altså ut på havet. Vi skal "dra på Lopphavet", faktisk. Bokstavelig talt. Noen husker kanskje uttrykket fra den gamle hørespill -og tv-serien om Stompa.

Hvordan det gikk på Lopphavet, får du vite i morgen. Den blir uansett grytidlig, den morgenen, for vi må være tilbake på sykkelsetet før klokka 5 for å rekke båten fra Hasvik til Hammerfest. Vi skal videre til Skaidi i Repparfjord. Skjærer den øvelsen seg, må hele resten av turen legges om, og det ønsker vi jo selvsagt ikke....