En smak av sommer

En av friluftslivets gleder, særlig i kombinasjon med en porsjon edle dråper kvelden i forveien, er at det ikke er flaut å innta horisontalen klokka 21.20 en lørdags kveld, god og mett på det meste. Så var det akkurat det vi gjorde i går kveld, og lot by være by.

Da vi så våknet i morges og kikket ut på regnvåt asfalt, var det med en blandet forventning til hva dagen skulle bringe. Et strengt blikk opp mot himmelen lot heldigvis til å være nok til å nærmest umiddelbart stenge igjen krana fra oven, og resten av dagen skulle bli værmessig akkurat så vakker som vi så for oss i drømme. Hadde det bare ikke vært for hempa på den ene sideveska på Erling sin sykkel, som dessverre krevde et litt vel stort antall stopp med tilhørende doktorering, hadde det vært helt perfekt. Den ble etter hvert en viss kilde til irritasjon, den veska, som hadde det med å sprette av ved den minste homp i veibanen. Til slutt måtte det en aldri så liten skrue-transplantasjon til før ro og orden var gjenopprettet, og nå håper vi på optimal velvilje fra den kanten, resten av turen.

Takk til våre verter på Comfort Xpress Hotel i Tromsø; Morten, Katerina, Mathias med flere, for et flott opphold på et...ja rett og slett kult hotell. Dere har alt som skal til for ha en finfin base når man er i byen, riktig god sommer til dere!

Vi er vel framme i Solvik i Lyngen, der vi er blitt tatt meget godt imot av han Haakon og co på Lyngen Forskningsstiftelse sitt spennende, vi vil driste oss til å kalle det etablissement; M.I.T Fablab.
124 kilometer sykling er det blitt, og da er det uansett godt å komme fram, skjønt vegen har vært flat og fin det aller meste av dagen.

Ferden gikk faktisk sørøstover de første 7 mila, der vi etter hvert kjørte inn i Balsfjord kommune.
Kjent blant annet for Indre og Ytre Fiskelausvatnet. Der tipper jeg den fiskeglade Øyvind, som etter planen snart skal gjøre oss selskap, hadde styrt unna.
Naturen smilte til oss der vi trillet langsetter blikkstille fjorder med utsikt til snøflekkede tinder og gule sommerenger. Det var så vi syntes selv en søndags-formiddag-stille E8 var rent ut sjarmerende.
- Det føles som det går mer nedover enn oppover, meldte Erling begeistret, men like fullt var han veldig glad da vi ankom Nordkjosbotn etter akkurat like mye av begge deler. Der kunne vi til gjengjeld innta lunsj i det fri, nærmere bestemt utenfor tettstedets soft-is kiosk, som i tillegg lokket med lakris-strø i to forskjellige varianter. Gjett om vi lot oss friste.
Nordkjosbotn altså, der E8 og E6 møtes, og som paradoksalt nok ligger godt sør for et annet sted vi skal innom senere, nemlig Sørkjosen.
Balsfjord er forøvrig en av Nord-Norges største jordbrukskommuner, sies det, men vi hadde ikke tid til å drodle noe mer over akkurat dét faktum, vi var mer bekymret over at vi måtte ut på E6 da ruta atter svingte nordover.

Ved det lille tettstedet Oteren delte veiene seg igjen, og vi kunne følge Lyngsfjorden nordover i le av de mektige Lyngsalpene. Da var vi for lengst kommet inn i Storfjord kommune, som kan skilte med et av de mest nedbørsfattige stedene i Norge, et sted som samtidig også sies å ha registrert flest klarværsdager: Skibotn. Vi liker å tro at vi kan skrive under på kommunens magi på dette området, for skyene forsvant nesten helt, det gikk fra delvis skyet oppholdsvær til såkalt lettskyet, og det ble etter hvert nesten uvirkelig varmt.
Med andre ord: Det var helt på sin plass å sykle de siste milene med kortermet trøye.
Så er vi kjent med at Storfjord også kan smykke seg med tittelen "Stedet der Norge, Sverige og Finland møtes", men akkurat i den enden av kommunen befant vi oss aldri.

Snart kom kommuneskiltet til Lyngen kommune til syne, og etter å ha fått en stadig tiltagende nordavind i fleisen de siste 3 mila, og kjørt på en smal og litt skummel, rasutsatt vei utenom en tunnel forbudt for syklende, er vi trygt ankommet Solvik.

Her er vi innlosjert i en aldeles superlekker hytte med alle bekvemligheter, og med døpenavnet House of Asia. En virkelig "gem" dette, som engelskmennene hadde uttrykt det. Her forestås forskning (i teorien på alt mulig), workshops, studentinnkvarteringer, og ikke minst en anselig mengde turistovernattinger, i skjønn forening.
Stedet er et ypperlig utgangspunkt for toppturer i Lyngsalpene, og for to uker siden var Thor Hushovd på besøk her. Kanskje i forbindelse med at Arctic Tour of Norway skal "passere" utafor døra om noen ukers tid.....?

Som et lite toppen av kransekaka: Vi er blitt traktert med kjempegod, 3.retters hjemmelaget meny.

Nå i kveld kan vi stå og se ut av hyttevinduet, nordover og ut på fjorden, og notere oss at det har blåst skikkelig opp. Nordavind. Væromslag i vente. I morgen venter også turens kanskje tøffeste etappe, helt opp til Skjervøy. Og værmeldingene er langt fra gode. Vi skal vel få smake pisken, tenker jeg.
I morgen kveld vet vi svaret.

Sommer i nord. Nytes best fra sykkelsetet.

Tromsø i bakgrunnen. Farvel. Men ikke for alltid.

Erling beskuer postkort-Norge.

På vei mot de høye, snødekte tinder....

Her, på et unnselig sted langs vegen, MÅTTE vi jo bare stoppe!

Nordkjosbotn soft-is himmel ligger i huset med skråtak.

Burde vært vennskapsby med Beveren (Belgia).

Ugrei, lang tunnel. Pålagt å benytte den ras-befengte gamleveien.

Syklistenes hjem i kveld.

Et forsiktig inntrykk fra hytta vår. Erling i restitusjonsmodus.